Brexit- hjálpar Bretum

Regluverk EES/ ESB þrengir að íslensku atvinnulífi, stjórnarskránni og fullveldi þjóðarinnar.
Meðan alþingi Íslendinga bögglast með nýjar reglur frá EES/ ESB og með EFTA dómstólinn eins og gamm yfir höfðinu, þá brosa Bretar í kampinn.

Bretar voru líka svo skynsamir að ganga ekki í EES þegar þeir yfirgáfu ESB, heldur gerðu tvíhliða samninga

Tölur sýna að virðisaukningin í bresku hagkerfi stendur sig vel utan ESB.
Þannig var hagvöxtur meiri í Bretlandi árin 2021 og 2022 en í stærstu ESB löndunum Þýskalandi, Frakklandi og Ítalíu.
Alþjóða gjaldeyrissjóðurinn ( IMF) spáir 2% hagvexti í Bretlandi 2025, sem er á pari við Þýskaland og meiri en bæði í Frakklandi og á Ítalíu.
Og árin 2026 til 2028 spáir IMF.- meiri hagvexti í Bretlandi en í nokkru öðru af stóru ESB löndunum.
Að sjálfsögðu er óöryggi í spánni fyrir öll löndin en ljóst að Brexit- að hafa yfirgefið ESB-  er ekki að hamla Bretum.

Heimild: Nei til EU í Noregi:

Pandemien og ettervirkningene av den, energikrisen i Europa og høy prisstigning har gjort det særskilt krevende å vurdere virkningene av brexit for økonomi og handel. Det er likevel flere forhold som taler for at verdiskapningen i Storbritannia står seg godt utenfor EU. For eksempel hadde Storbritannia høyere økonomisk vekst enn alle de tre største EU-landene Tyskland, Frankrike og Italia (målt i BNP) i 2021 og 2022. 

Det internasjonale pengefondet IMFs prognose World Economic Outlook (oktober 2023) sier at Storbritannia får en lavere vekst i år (0,6 prosent), begrunnet med høye renter og energipriser. I 2025 øker veksten til 2 prosent, det samme som Tyskland og mer enn Frankrike og Italia. Fra 2026 og årene videre til 2028, der prognosen slutter, forventer IMF at Storbritannia har en vekst som er høyere enn alle de tre store EU-landene.

Det er selvsagt usikkerhet knyttet til disse beregningene, men de er en internasjonal referanse og gir i alle fall ikke grunnlag for å hevde at brexit er selvskading.